GJESTESKRIBENT: 16. april skal det avholdes en folkeavstemning i Tyrkia, der den tyrkiske befolkningen skal ta stilling om de vil beholde den eksisterende parlamentariske modellen eller erstatte den med «tyrkisk presidentsystem», et system som ikke finnes noen steder i verden.

Den parlamentariske modellen er kanskje den eneste arven fra osmanske riket som har ledsaget Tyrkia mot et mer moderne og integrert land. Tyrkia har hatt sine enorme utfordringer gjennom tiden. Det har vært 46 regjeringsskifter siden 1950, fem militærkupp, tre ganger har grunnloven blitt skrevet om som følge av militærkuppene de siste 60 årene.

Dagens grunnlov ble reformert av kuppmakerne fra 1980. Jeg tror nesten alle i Tyrkia er enige om at Tyrkia trenger en mer demokratisk grunnlov. En grunnlov som sikrer de mest grunnleggende menneskerettighetene. En grunnlov som sikrer et fritt og uavhengig rettssystem.  Om de endringene kommer gjennom vil rettsvesenet, parlamentet og regjeringen vil være sterk knyttet til presidenten. Presidenten skal velge 12 av 15 høyesterettsdommere. Presidenten vil få mulighet til å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg når han enn vil. En av de mest udemokratiske punktene i endringsforslaget er at det blir nærmest umulig å stille presidenten for riksrett, hverken under eller etter presidentperioden. Da vil man stille spørsmålet hvorfor?

Følg valinnspurten på Tyrkiskpolitikk.no.
Direkteblogg her

Kan dere tenke dere en president med stor makt og innflytelse uten å bli ansvarligholdt for sine valg og handlinger. Hva slags styreform minner dette dere om?

I dagens system må presidenten kutte sine relasjoner med partiet når han blir valgt. Om endringsforslagene går gjennom åpnes muligheten til å være partileder og president samtidig. Et annet punkt er at parlamentet mister muligheten til å stille mistillitsforslag mot ministrene.

Dette viser at ja-siden har et ønske om å gjøre systemet mer autoritært enn det er i dag.  Ja-siden hevder at det vil bli stø kurs i politikken. Det er ren propaganda, da regjeringspartiet AKP har styrt Tyrkia med rent flertall siden 2002. De har hatt muligheten til å gjøre hva de vil, men de henvender seg til to argumenter for å forklare årsakene til alt som går galt: Den ene er grunnloven og den andre er at vesten er misunnelige på framgangen i Tyrkia, og vil gjøre alt for bremse frammarsjen. De spiller veldig mye på både nasjonale og religiøse verdier, noe som har skapt splittelse blant den tyrkiske befolkningen. Dette har kostet Tyrkia dyrt, og Tyrkia vil fortsette å slite om de går over til det nye «tyrkiske presidentsystemet».

Jeg har nevnt rettsvesenet et par ganger i artikkelen og det er ikke uten grunn. I 2010 hadde Tyrkia en folkeavstemning, nettopp for å gjøre rettssystemet «uavhengig og fritt». Vi så resultatet av dette. Flere tusen Gulenister fikk viktige posisjoner innad i rettssystemet og var gullbarna til regjeringen på det tidspunktet. Folkeavstemningen i 2010 førte til at Gulenister fikk utrolig sterkt fotfeste over alt i systemet blant annet i militæret og rettssystemet. Jeg har store vanskeligheter med å tro at regjeringen har gjort bare en tabbe og at de har blitt lurt av Gulenister. Uansett bevisst eller ubevisst har dette kostet Tyrkia dyrt. Hvordan kan da noen garantere at rettssystemet kommer til å bli fullt av mennesker som er presidentens nikkedukker og tjenere denne gangen?

Det som er skremmende er at man ikke kan sen lyset i enden av tunnelen uansett utfall. Gitt et senario at det blir nei, hvordan kan noen garantere at ja-siden erkjenner nederlaget, respektere flertallet og legger deres ønske om et «tyrkisk presidentsystemet» dødt. Om resultatet blir nei håper jeg at regjeringen tar initiativ til å samle alle partier i parlamentet rundt et bord, for å utarbeide et nytt grunnlovsforslag som vil styrke parlamentarismen.

La oss si det ender med ja. Hvordan kan de garantere at landet skal ha stø kurs i politikken uten at det vil gå på bekostning av noe? Hvordan kan de love at Tyrkia skal bli et enda større demokrati når de gir så mye makt til en person?

Globalisering fører verden tettere sammen, og for at Tyrkia kan integrere seg til utviklingen, må landet innføre mer demokrati, opprette et mer uavhengig rettssystem og et sterkt parlament med flere kontroll- og granskningsmuligheter. Derfor tror jeg ikke at et «tyrkisk presidentsystem» vil tjene landet i sin utvikling og framtid.

Det nye grunnlovsforslaget gir presidenten så stor makt og innflytelse at det vil gi rom for et diktatorisk styre.

Rutkay Sabri Ilkhichi
Følg Rutkay:

Rutkay Sabri Ilkhichi

Rutkay Sabri (f. 1997) Studerer midtøstenstudier ved Universitet i Oslo.
Rutkay Sabri Ilkhichi
Følg Rutkay:

Latest posts by Rutkay Sabri Ilkhichi (see all)