Erdoğan og hans parti, AKP, har stilt til valg siden 2002. I valget 2002 greide det ny oppstartede partiet AKP å få hele 34,28% av stemmene. Dette resultatet ga dem rent flertall i det tyrkiske parlamentet. Gjennom de 15 årene siden dette valget har AKP aldri møtt noen motstandere som var sterkere.

I november 2019 skal det holdes ett nytt presidentvalg i Tyrkia. Dette blir det første presidentvalget etter at de foreslåtte grunnlovsendringene fikk flertall fra befolkningen 16. april 2017. Det er allerede en klar kandidat til valget, Erdoğan, men det er et annet navn også som har fått mye oppmerksomhet i tyrkisk politikk i det siste. Hun heter Meral Akşener.

Akşener har lenge vært aktiv i tyrkisk politikk. Hun har vært tidligere innenriksminister i tillegg til å ha vært en del av presidentskapet i parlamentet fra 2007 til 2015.Akşener var lenge en profilert politiker fra partiet MHP, men etter at partiet fikk ett dårlig valgresultat i 2015 startet hun en opprørsgruppe mot ledelsen med mål om å tvinge frem et ekstraordinært landsmøtet. På dette landsmøtet var målet å velge en ny partileder. Akşener og opprørsgruppen lyktes i ikke med sitt forsøk på dette, og det endte med at de som var med i opprørsgruppen ble utvist fra partiet.

Med Akşener i front gikk alle de utviste politikerne fra MHP sammen og dannet ett nytt parti som ble hetende «Det gode partiet» (İYİ). Dette ble dannet 25.oktober og fikk slagordet «Tyrkia skal bli bedre».

Mange mener Akşener og hennes parti kan være en reel utfordrer til Erdoğan og AKP. Alt tyder på at hun kommer til å stille til kandidat til presidentvalget i 2019. Det som gjør henne kvalifisert til å være en reel utfordrer er hennes politiske ståsted. For første gang kan Erdoğan møte en motstander som kan nå ut til absolutt den samme velgergruppen som han selv, ettersom at både Akşener og Erdoğan tilhører den konservative høyresiden, noe som er Tyrkia sin største velgergruppe. Ikke bare klarer begge to å nå ut til den konservative høyresiden, men også den religiøse høyresiden.

Det som er en utfordring for Akşener er Erdoğan sine sterke relasjoner med den kurdiske befolkningen i Tyrkia. Erdoğan har på sin side gjennomført store reformer for den kurdiske befolkningen (før våpenhvilen brast i 2015, red. anm). Så har man Akşener som var innenriksminister i en periode hvor konflikten mellom PKK og Tyrkia var på sitt verste, samtidig så utførte Tyrkia sine største militæroperasjoner utenfor sine egne grenser under hennes vakt.

Ein av få målingar som er tatt opp før presidentvalet i 2019, viser at det kan bli eit jamnt val.

Akşener har på den andre siden en stor fordel som Erdoğan ikke har. OmAkşener greier å forene seg med venstresiden samtidig som hun klarer å få de konservative velgere kan hun klare å bli en sentrumshøyre kandidat som veldig mange velgere har ventet lenge på. Klarer hun dette vil det blir en stor mulighet for henne.

For at Akşener skal kunne ha en mulighet til å vinne over Erdoğan er det en ting til som er viktig, og det er at det republikanske folkepartiet (CHP) ikke stiller med egen kandidat, men som en støtte til Akşener. Om det skjer står Akşener allerede nå med 25-30% av stemmene.

Om valget ender opp med å stå mellom Erdoğan og Akşener blir det trolig veldig jevnt.

Det er lenge til 2019 og mye som skjer før presidentvalget i Tyrkia, men det er utrolig viktig og følge med i prosessen frem til valget. Det kommer til å bli spennende å se hvem kandidatene blir og hvilket parti som kommer til å støtte de forskjellige kandidatene.

Rutkay Sabri Ilkhichi
Følg Rutkay:

Rutkay Sabri Ilkhichi

Rutkay Sabri (f. 1997) Studerer midtøstenstudier ved Universitet i Oslo.
Rutkay Sabri Ilkhichi
Følg Rutkay:

Latest posts by Rutkay Sabri Ilkhichi (see all)